Kostholdsveileder eller mamma?

Det er mulig vi ikke er helt som andre, så her kommer et lite hjertesukk fra en mor som vet "litt" bedre, om en pågående diskusjon med sin frustrerte tenåringsdatter.

Jeg er muligens i overkant opptatt av kosthold og fysisk aktivitet, og det har gått en kule varmt i enkelte diskusjoner både med venner, familie og ikke minst, min fine, gode tenåringsdatter.

Her hjemme er "regelen" slik; jeg er opptatt av å spise sunt og å trene regelmessig. Som en viktig del av dette er også hvile og restitusjon, god nattesøvn og trivsel viktige elementer.

Min tenåringsdatter er karbojunkie på sin hals, har et mer lidenskapelig forhold til Toro enn til Ian Somerhalder og syns at det å trene bare er et pes og et ork. Hun tar seg på tak en gang i blant og går på treningsstudioet, men jeg innser at etter at bindingen på dette medlemsskapet går ut, så er det ihvert fall ikke opp til meg å stå som støttemedlem på et treningssenter som hun er tilknyttet.
Det holder at jeg er en av de mer aktive på mitt eget.

Så er vi ved kjernen av dette hjertesukket; hvor langt kan og skal en foreldres inngripen og påvirkning i en tenårings liv og matvaner gå?

Fra datteren fikk jeg følgende melding i går; ÅH, jeg skulle ønske du kunne være bare mamma og ikke kostholdveilederen min!!!

Jeg skriver ikke dette for å henge henne ut, og jeg kommer til å sende henne linken til innlegget så snart det er postet. :)

Min utfordring er som følger: jeg aksepterer og respekterer a hun må få spise det hun har lyst til. Hun vil ha pizza og pasta, is og brus (for det meste sukkerfri, men elsker Coca-Cola), godteri, kaffebrød og snacks. Min "betingelse" er moderasjon og at vi holder på tradisjonen om lørdagsgodt. Dette er betingelser jeg regner med forklarer seg selv.

Denne gamle matpyramiden viser ernæringsanbefalingene i den vestlige verden fra en del år tilbake, og her ligger i hovedsaken datterens preferanser, med unntakt av frukt og grønt.


Når oppstår så våre diskusjoner om kosthold? Hver eneste helg. Fordi hver eneste helg så opplever jeg at lørdagen strekkes fra fredag til søndag.
Og dette kommer i tillegg til at hun kanskje er på kino med venner på torsdag (ingen kino uten popcorn), samt at hun sniker seg ned i fryseren og rensker den for "verdens beste sjokoladekake" eller kanelsnurrene jeg har der til besteforeldrene kommer på kaffe, og det hun lar seg friste til å kjøpe når hun er på butikken i løpet av uka. Jeg ser jo av kontoutskriftene at det går noen kroner på "mat", og jeg tviler sterkt på at det er snakk om gulrot og epler. Frukt og grønnsaker spiser hun nemlig ikke. Så skal hun på kafè med venner, eller på pizzarestaurant med venner og isen forsvinner nesten før jeg får lagt den i fryseren.

Hvor frustrert er det lov for henne å være for at jeg mener hun må moderere seg ift dette kosholdet, da det er hevet over enhver tvil at hun påvirker helsen sin i negativ retning?

Hvor streng har jeg som mor lov til å være i forhold til en ellers snill og grei tenåring på 16 1/2 år?

Mine soleklare formaninger til henne er, vi har kun lørdagsgodt, du spiser "grovkarbo" 6 dager i uken, du må ha mer farger i kostholdet ditt, du må begrense inntaket av sukkerfri brus og alt av raske karbohydrater, drikke mer vann og være mer fysisk aktiv. Ingenting er forbudt å spise, men jeg forventer moderasjon på det vi vet er mindre sunt.

Her er den nye matpyramiden i den vestlige verden i dag, ift et lakvalorikosthold.
Det har vært store endringer, og selv om jeg ikke spiser etter disse anbefalingene, så ser jeg at min kjære datter burde ha gjort det.



Men som dere skjønner av det frustrerte utbruddet jeg refererer til ovenfor, så mener hun at jeg maser for mye om dette, og det bidrar dessverre til en del frustrasjoner. Jeg har ikke lyst til å kapitulere, slenge hendene i været og si at hun får gjøre som hun vil; men igjen, hvor mye krangel skal jeg legge opp til? Hvor går grensen mellom å være kostholdsveileder og mamma, er det ikke min oppgave å være litt begge deler? Hvor streng har jeg streng tatt lov å være?

Jeg skulle bli så fryktelig glad for en del innspill på akkurat dette. :)

Glede og hygge, Trinemora :)

 

 

#kosthold #mat #naturligmat #sunnmat #jerf #eatarainbow #mor #datter #familie #familieforhold #tenåring #hverdagsliv #utfordringer

7 kommentarer

monstersnupp

24.02.2014 kl.15:02

jeg har en sønn på 14 som brått ville bli veganer,jeg blånektet fordi jeg ikke har nok kunnskap om det for å sikre at han får i seg nok næring i sine vekstår,kompromisset ble at han er pescetarianer,han spiser ikke kjøtt på betingelsen fra meg om at han MÅ spise fisk,egg og meieri.jeg forklarte mine standpunkter med at det er min oppgave som mor å sørge for at han får optimal næring,vekst og helse til han er myndig,-dessuten har jeg konkludert med at min livserfaring trumfer hans vilje når det kommer til temaer som en tenåring oftest ikke gidder å sette seg inn i men som vi voksne faktisk har kunnskap om.Tenåringer tenker dager fremover i tid mens vi mødre tenker år,vi har et annet perspektiv og ser helt andre konsekvenser,og det er dessverre vår sure jobb å få noen skyllebøtter for å oppnå sunne unger.

Else-Grethe

25.02.2014 kl.09:43

Kanskje du maser for mye. Kanksje tenåringen din gjør det motsatte av hva du ønsker bare for å opponere og protestere? Og om du kan svare ja på dette, så er det vel ikke så ille, det er mange andre midler man kan bruke for å opponere og protestere som er mye dårligere valg.

Stol på deg selv og at du har gjort en god nok jobb som MOR og at når snuppa flytter hjemmefra, og ikke lenger har noe behov for å opponere, så gjør hun fornuftige og riktige valg.

Prøv å slapp av litt, du kan ikke kontrollere henne lenger ;-)

Hege

26.02.2014 kl.09:16

Hei,

Så flott tema :-)

Jeg har tre tenåringer fra 13 1/2 til 17 og har de siste 5 årene blitt mer og mer bevisst på kosthold...

Heldigvis har vi aldri hatt godteri og lite usunn mat, rett og slett fordi jeg er så glad i å lage mat, men jeg skulle virkelig ønske at det hadde begynt 10 år tidligere for jeg er overbevist om at hvis de hadde vokst opp uten for mye gluten og mer fisk osv hadde vi hatt mindre diskusjoner rundt problemet...

Men dårlig samvittighet til side og jeg gjør så godt jeg kan!

''hvor langt kan og skal en foreldres inngripen og påvirkning i en tenårings liv og matvaner gå?''

Hver enkelt må vel føle det på seg og sine, jeg har gått langt og har halvveis lykkes i matveien...

DVS min eldste datter prøver seg på paleoutfordringen sammen med meg, bortsett fra at med kantine på skolen er det noen ganger ikke mulig, så jeg har bedt henne spise ost osv. Min yngste sutrer og knurrer ;-) men her spises det det som serveres, på skolen spiser hun det som blir servert og det er som regel fantastisk godt med over 50%karb... Sønnen min i midten var for 8-9 år siden utrolig kresen, men spiser i dag alt utenom rødbeter lol

på godtefronten kjøper jeg aldri godt, bortsett fra til bursdager, dessuten får de altfor mye av venner...

Lommepenger får de heller ikke både fordi vi ikke har penger og fordi jeg ikke orker å se de blir brukt på godteri, etterhvert har de begynt å bruke sine penger (fra far og andre) på fornuftige ting, når de må velge mellom godteri og sminke ;-)

Trening er helt klart ikke gøy, jentene gikk på dans i flere år og det var jeg som måtte be dem slutte igjen pga av økonomi og at vi bor langt ute på landet... Derimot har vi hester og de må hjelpe meg å måke møkk 1-2 ganger i uka eller annet arbeid i hage eller hus, det blir jo litt sport... I helger og ferier når været er pent må de være med på ridetur, enten de går eller rir (ellers kommer ikke alle 4 hestene seg ut ;-) ...og ellers må de gå tur med mamma for hun trenger å røre på seg hihi

Her er det de to enkle i matveien som er vanskelig å flytte på, mens minstemann er sporty og har valgt sport som ekstrafag på skolen + at hun er med på sport 1-2 ganger i 'midi' dvs i storefri på skolen...

I ditt tilfelle har jeg følelsen (som hos meg) at forandringen er kommet litt sent og må skje gradvis og ved å krysse fingrene... ...som allerede kommentert på facebook ville jeg aldri kjøpt inn det som ikke er lov å spise og serverer jeg no jeg ikke vil som f.eks pasta får de først en stor salat... Hva de gjør utenfor hjemmet i den alderen er desverre ikke noe vi kan kontrollere uten at vi mister deres respekt (tror jeg)... Jeg ville også hvis jeg kune gitt lommepenger men at de selv var ansvarlig for å kjøpe seg sminke-klær og alt annet som ikke er livsnødvendig, det funker på jentene mne men ikke så lett på guttefronten...

Eldstejenta mi takker meg for at jeg passer på dem og minstemann freser som en katt :-)

det som gleder meg er at etter hver ferie hos 'pappa' spør de selv om salat og fisk.

Forøvrig får de velge fisk og grønt hvis de er med å handler, men godteri og annet tull er nei...

Fin blogg du har foresten jeg setter opp en link til meg på bloggen min, hvis du planlegger en bloggrull hos deg er det koselig hvis du setter meg opp også :-)

Lykke til videre :-)

Trinemora

26.02.2014 kl.15:17

Monstersnupp: tusen takk. Jeg er veldig enig, og er av samme oppfatning, noen sure miner bør vi vel tåle i vårt ønske om at ungene skal ha det og få det så bra som mulig. Jeg kjenner meg igjen i situasjonen med sønnen, hun hos meg hadde jo en plan om å bli vegetarianer, så noen tanker om kosthold og miljø har hun da gjort seg. Mailadressen til datteren min er forresten "monstberta.osv".... :D

Klem, Trinemora :)

Trinemora

26.02.2014 kl.15:18

Takk for tilbakemeldingen Else-Grethe. :)

Jeg er enig, jeg skal ikke mase for mye, prøver virkelig å unngå det. Og tenker som du sier, at når hun bare får noen år til så vil nok noen av mine velmenende råd ha sunket inn.

Jeg setter det litt på spissen i bloggen, men frustrasjonen ligger litt i at vi ellers har et godt forhold og god kommunikasjon; så jeg skjønner ikke at dette skal bidra til så mye gruff. Mend et er noe med å velge sine kamper, og her tror jeg løsningen ligger i at vi har det vi har her hjemme, så får hun gjøre som hun vil borte, eller når jeg ikke er tilstede.

Klem, Trinemora :)

Trinemora

26.02.2014 kl.15:42

Hei Hege, takk for veldig fin tilbakemelding. :)

Det som er litt rart, og sikkert en grunn for at det oppleves litt utfordrende akkurat nå; er at dette ikke alltid har vært en like stor sak.

Jeg har alltid vært litt i overkant opptatt av hva vi putter i kroppen, i den forstand at jeg ventet lenge før hun ble introdusert for søtt, saft, brus, is og kaker, og hun har hatt et ganske fornuftig kosthold under hele oppveksten. Jeg har måttet tåle en del medfart hos venner og familie ("men kjære vene, la nå jentungen ta et stykke kake til"), men hjemme har hun måttet forholde seg til "grovkarbo", lørdagsgodt, frukt og grønt og lite fråtsing. Vi har alltid vært aktive, og ute i frisk luft, vi har gått eller syklet turer om sommeren og har gått på ski på vinteren. Hund har vi hatt i over ti år, og hun har måttet vært med ut for å lufte den så ofte som mulig.

Utfordringene har ballet på seg i tenårene, og jeg mistenker at noe av opponeringen skyldes nettopp det; dette er hennes lille ungdomsopprør. Hun er ellers særdeles snill og grei, og jeg har veldig få utfordringer med henne ift hva jeg ser en del andre opplever (vi bor i en bygd hvor kidsa fostres opp på dram...). Videre tror jeg at hun egentlig er litt irritert på meg fordi hun innerst inne vet at det mest fornuftige ville kanskje ha vært å høre litt på meg når det gjelder kosthold, og så blir det ekstra irriterende når det er så innmari godt med sjokoloadekake. Samt at jeg nailer argumentene hennes litt, ikke sant. Når hun sier at hun ikke kan drikke melk (men vil ha eplejuice) på havregrynene fordi melk ikke er bra med tanke på acne.Og så sier jeg at om det er acne du er redd for så må du ihvertfall droppe hvetemel og sukker, men da har hun lest et eller annet sted at det ikke har noen betydning, og så er det det som skal gjøres gjeldende som en sannhet. Som du sier, det frøses litt som en katt. Men så er vi gode venner etterpå altså. :)

Og hva angår dette medlemsskapet på treningsstudio, så har hun ønsket det selv, og jeg betaler, ettersom hun ikke er 18 ennå. Avtalen var at dersom hun ikke benyttet seg av det, så trekker jeg pengene av hennes sparekonto, så dette blir en dyrekjøpt erfaring. Det er fordi jeg er så bestemt på slike ting jeg lufter dette temaet; hvor fæl er jeg som gjør dette?

Jeg har vært hjemme fra jobb en periode nå, så jeg har luftet hunden på morgenen, og så har jeg bedt henne ta henne på ettermiddagen. Så har hun i hvertfall rørt seg litt. :)

Da ble det et langt svar herfra også, det er flere som har en del på hjertet. :)

Jeg har sett litt på bloggen din og du har mye spennende på gang ser jeg, så du har en ny fan. :) Jeg planlegger bloggrull så snart jeg finner ut av hvordan jeg gjør det, og der er du selvskreven. Så bumper vi vel borti hverandre på FB også. :)

Klem, Trinemora :)

Hege

26.02.2014 kl.16:55

Så den nye fan' koselig , takk skal du ha :) gleder meg til å følge deg videre, tror vi har mye felles

Klem til deg også :-)

Skriv en ny kommentar

Trinemora

Trinemora

44, Verdal

Frisk dame med mye på hjertet, som prøver å ta det som kommer på en positiv måte. Fryktelig glad i datteren min på 18, dvergschnauzeren Daisy og kattene Sushi og Sofus. Glad i ren og naturlig mat, rødvin, yoga, trim og trening. Elsker å reise, å treffe nye mennesker og å oppleve andre kulturer, og er muligens mer varmblodig enn nordmenn flest. Vil gjerne dele mine opp-og-ned-og-hit-og-dit-turer med deg, samt noen gode oppskrifter, tips og hjertesukk innimellom. :) Du finner meg også på Instagram som @trinemora :)

Kategorier

Arkiv

hits